En av vår tids mest seiglivede myter er at eskimoene har så uendelig mange ord for snø. Sannheten er at de bare har fire.
Hvor mange ord har inuittene – eskimoene, som de ble kalt før – for snø? Ti? Tjue? Femti? Hundre? Noen har hørt to hundre? Sannheten er at eskimoenes ord for snø er fjæren som ble til ti høns.
Utgangspunktet var en bok skrevet av Franz Boas fra 1911 hvor han skrev at akkurat som man på engelsk hadde en rekke ord som beskrev vann (liquid, lake, water, river, brook m.fl.), hadde de såkalte eskimoene forskjellige ord for snø, avhengig av hvordan den var. Han skilte mellom aput (snø på bakken), gana (snø som faller ned fra himmelen), piqsirpoq (snøføyke) og qimuqsuq (snøfonn, skavl). Så langt så vel. Men i 1940 skrev kjemikeren og hobbylingvisten Benjamin Lee Whorf en artikkel, hvor han hevdet at eksimoene hadde et uttall ord for snø. Han ramset opp minst sju ulike typer snø, som hver kvalifiserte til ett eget ord. Derfra har det ballet på seg, og i dag "vet alle" at inuittene har et uendelig antall ord for snø.
Antropologen Laura Martin brukte flere år på 80-tallet for å forsøke å avlive myten om alle ordene for snø. Hun fik til slutt publisert en artikkel om emnet, men den maktet ikke å avlive myten. Fremdeles tror de fleste at inuittene har et voldsomt rikt ordforråd for snø. Men de har altså omtrent like mange som oss, i hvert fall ikke vesentlig fler. På norsk kan vi fort (uten å tenke oss særlig om) ramse opp disse ordene, som betegner ulike former for snø: skavl, sludd, slaps, snø, sørpe, fonn, skare – og da har vi ikke begynt med alle begrepene hvor ordet snø inngår: puddersnø, kram snø, snødrev, løssnø og så videre.
La dette blogginnlegget bidra til å avlive myten: Inuittene har ikke enormt mange ord for snø. Les gjerne mer i Geoffrey Pullums artikkel fra 1991, The great Eskimo vocabulary hoax.
PS. For dem som skulle reagere: inuitter er den korrekte etniske betegnelsen i dag. Når jeg allikevel har brukt eskimo, er det fordi det er det kildene gjør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hei lingvist-kollega!
SvarSlettJeg tror hele denne saken bygger på en stor kollektiv misforståelse. Boas´ opprinnelige poeng (og forsåvidt også Whorfs) var ikke at "vi" har få ord for snø og eskimoene har mange, men at det på eskimoisk ikke finnes ett enkelt ord som tilsvarer vårt ord snø(snow/Schnee osv). Det er først og fremst et oversettelsesproblem - skal man oversette "snø" til eskimoisk, så er det antagelig ikke innlysende hvilket man skal velge av minst to. Ord er altså ikke essensielt gitte størrelser som så uttrykkes konformt men ulikt på forskjellige språk, men selv inndelingen og relasjonene mellom ordene varierer.
Jeg opplever dette daglig når jeg forholder meg til norsk og japansk - språkene er som kompliserte nettverk som av og til faller delvis sammen, ofte ikke. Det er den erkjennelsen som er det Boasiske/Whorfianske poenget, ikke den du kaller en myte (som du derfor gjerne må avlive!)
Det Whorfianske tankegodset lever forøvrig i beste velgående, idag forkledd som kognitiv lingvistikk. George Lakoff skriver om Whorf i Women, Fire and Dangerous Things (1987) - endelig en som forstår snarere enn å misforstå.
Benedicte Irgens
Institutt for fremmedspråk, UiB
Inuitt eller eskimo? Dette er ikke enkelt, for inuitter er bare en av befolkningsgruppene i arktisk. Det finnes andre: grønnlendere og yupi for å nevne to. Se f.eks denne https://tulugaq.wordpress.com/inuit-vs-eskimo/
SvarSlett