Vikingene oppdaget tidlig at det var rikdommer å hente i frankernes rike. Etter at de først hadde kastet seg over anglerne og saksernes land, sto frankernes områder for tur. I flere bølger angrep de Frankrike; de seilte opp elvene og plyndret innlandsbyer, som aldri hadde forestilt seg at sjøfarende folk skulle overfalle dem. I mer enn ett år, fra 885 til 886 okkuperte de Paris, og pariserne måtte kjøpe tilbake sin frihet. Til slutt, i 911, inngikk man et forlik med Gange-Rolf og tilkjente vikingene retten til å herske i området rundt Seinens munning - et område som fremdeles er kjent under vikingenes navn: Normandie. Nordmennenes område.
Gange-Rolfs område ble gradvis utvidet og dekket til slutt mesteparten av det som i dag heter La Haute Normandie og La Basse Normandie –- Øvre og Nedre Normandie, om man vil. Vikingene slo seg ned her, de giftet seg med frankere fra stedet og de fikk barn. Normannerne hadde tingsted, og de styrte etter frankisk lov så vel som etter norrøn skikk. En stund var folk sikkert tospråklige, men etter hvert var det fransk som dro det lengste strået. En god del ord fra vikingenes språk gikk allikevel inn i den normanniske dialekten. Den dag i dag heter en bekk le bec, mens man i Frankrike for øvrig bruker termen le ruisseau.
 |
| Port-en -Bessin-Huppain. Huppain kommer fra Oppheim. |
Ta for eksempel stedsnavn som Houlbec eller Houlgate. En hulbekk vet vi jo hva er – og hulgate har vi også hørt om. I Eidsvoll har vi Badebakken, en hulvei fra jernalderen. La Houge betyr enkelt og greit haugen, La Londe lunden og Le Ly lia. Kjente stedsnavnsendelser som -heim, -rud, -gard, -by, -toft, -holme og -vik, finnes i hopetall. De fleste er blitt temmelig endret i løpet av de siste tusen årene, men man skal ikke ha mye hjelp for å se hva som skjuler seg bak dem. Heuland, for eksempel, betyr sannsynligvis Høyland.
Det er også mange personnavn som er blitt videreført i stedsnavn i Normandie. Som datter av Tove har jeg naturligvis sansen for Le Mesnil-Tôve, som kan bety Toves bosetning (mesnil er romansk). Bak stedsnavnet L'Ingouf skjuler Ingolf seg, og La Quetterie er avledet av Ketill. Det har åpenbart vært en rekke Asbjørner, Torsteiner, Åsgauter og Åsmunder i Normandie også: Aubert (Asbjørn), Le Tostain (Torstein), Angot (Asgaut), Aumondière (Åsmund).
En god del stedsnavn er blitt borte, andre er blitt misforstått og endret. Etter noen generasjoner ga ikke stedsnavnet Kapellvika noen mening. For å kompensere tolket man det på nytt slik at det i dag heter Cap Lévy. Det betegner ikke lenger noen vik, men et nes. Vika har fått nytt navn og heter i dag Anse du Cap Lévy.
Hva med navnene vi startet med? Også de er blitt temmelig endret på tusen år. Sørum - eller suðrheim som det opprinnelig het - har sin søsterkommune i Surrain i Normandie. Denne ligger forresten like ved Huppain - eller Oppheim, som det ville ha hett på norsk. Skillebekk er blitt lett omdannet til Équilbec og markerer helt riktig en grense i området. Brevik har blitt sammentrukket til Brévy.
Stedsnavnenes historie i Normandie forteller ikke bare historien om ville, herjende vikinger. Vel så mye dreier det seg om et herrefolk som slo seg ned og ble en del av det samfunnet de erobret.
Kilde: Jean Renaud: Vikings et noms de lieux de Normandie – dictionnaire des toponymes d'origine scandinave en Normandie. Les éditions Orep, 2009.
