I norske helsetninger står verbet alltid på annenplass. Ofte er det subjektet som kommer først, men er det et annet ord (i blått), kommer subjektet etter verbet. Se på eksemplene nedenfor. Subjektet står i fete typer, mens verbalet står i kursiv.
1) Jeg sang solo.
2) I går sang jeg solo.
På engelsk er det slett ikke slik. Der må subjektet alltid komme foran verbet, uansett om det står noe først i setningen.
3) I sang solo.
4) Yesterday I sang solo.
Dette at verbet alltid må stå på annenplass i setningen er et særtrekk ved norsk, og det kalles på fagspråket V2. Det er ikke bare norsk som har V2, det gjelder også de andre skandinaviske språkene, inkludert islandsk og færøysk. I tillegg har tysk, nederlandsk og jiddisch V2. Generelt kan vi si at V2 er et typisk germansk fenomen. I verdenssammenheng er V2 uhyre sjelden, og det er en typisk feil folk gjør når de skal lære norsk. Man hører temmelig ofte ting som "i går jeg gikk en tur".
Overfor er det et eksempel på at engelsk ikke har V2, men at det er et såkalt strengt SV (subjekt-verb)-språk. Slik har det ikke alltid vært. Gammelengelsk hadde V2. Det samme hadde gammelfransk og gammelitaliensk - noen mener også at både gammelspansk og gammelportugisisk hadde V2. I disse språkene er V2 forsvunnet.
Les også mer i denne kronikken jeg var med på å skrive i 2008. Her er dessuten en oversiktsartikkel fra Wikipedia.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hei!
SvarSlettJeg leste kronikken fra 2008, hvor dere skriver at dere er overbevist om at generativ grammatikk har en rolle å spille i fremmedspråksundervisning. Min egen erfaring med fremmedspråksundervisning tilsier at grammatikk i høyeste grad har en rolle å spille - det er nesten umulig å gå i gang uten å berøre grammatikk, men den trenger ikke nødvendigvis være generativ. Snarere tvert imot - å begynne å komme trekkende med det monstrøse teoretiske apparatet vil få alle andre enn helt spesielle lingvistikknerder til å miste interessen umiddelbart! De pedagogiske applikasjonene til generativ grammatikk har vist seg mildt sagt begrenset, for ikke å si ikke-eksisterende, til tross for begeistringen på 60- og 70-tallet.
På UiB er de i gang med et prosjekt om transfer mellom L1 og L2:
http://www.askeladden.uib.no/summary.page
De bruker som utgangspunkt Dan Slobin´s "Thinking for speaking" (ofte beskrevet som et alternativ til Chomskys "language acquisition device"). Min egen erfaring tilsier at det har mer for seg.
Men altså: grammatikken må ikke glemmes - der er vi tydeligvis enige!
Hilsen
Benedicte