Ordet jul er mye, mye eldre enn kristendommen. Da Norge ble kristnet, passet det seg slik at Jesu fødsel samfalt med juleblotet, og man slapp å skifte navn. Jul ble feiringen av Kristus, men med det hedenske navnet intakt. Selve ordet jul er egentlig dansk; den norske formen er jol. På norrønt het det jól, slik det fremdeles heter på islandsk og færøysk. Faktisk er ordet gått inn i finsk-ugriske språk, slik at jul på finsk heter juhla. Et kuriosum er at når Harry Potter og de andre studentene på Hogwarts møtes til juleball, heter det rett og slett yule ball i Rowlings tekst.På engelsk heter jul Christmas, og det er helt enkelt Kristusmesse som ligger til grunn. Fransk, italiensk og spansk er mest opptatt av fødselen, og både Noël (fransk), Natale (italiensk) og Navidad (spansk) kommer fra det latinske natalis, fødsel.
Det tyske ordet er slik sett mye mer spennende. Weihnachten har det hett så langt tilbake som vi kommer. På 1100-tallet het det wīhenahten, noe som kommer fra sammensetningen ze wīhen nahten (dativ flertall), som betyr i de hellige netter. Senere har man oppfattet dette som ett ord, og man har fått Weihnachten. Det første leddet, wīhen, er forresten beslektet med den norske verbet å vie, og det latinske (og engelske / franske) victima / victime.
God jul – Frohe Weihnachten – Merry Christmas – Joyeux Noël – Buon Natale – Feliz Navidad!
PS. Det heter Jesu fødsel eller Kristi fødsel. Årsaken til at vi har disse litt underlige formene (Jesu / Kristi) er at de er latinske genitivsformer.
